Det kan være vanskelig å vite hvor man skal begynne når man skal kjøpe oversettertjenester for første gang. Her gir vi deg derfor en del gode råd om hvilke forberedelser du kan gjøre for at resultatet skal bli best mulig, og hvordan du eller bedriften din kan bidra i prosessen.
Vær klar over fordelene med å gå til enkeltpersoner framfor byråer
Det første valget du må ta stilling til, er om du skal kontakte en enkeltoversetter eller et byrå. En av fordelene med å velge en enkeltoversetter er at det kan være lettere å bygge opp et personlig og direkte forhold fordi veien mellom oversetter og kunde blir kortere. Du vil være garantert samme oversetter over tid, og han eller hun vil få god kjennskap til preferanser, stil og terminologi. Når man har arbeidet sammen over lengre tid, vil samarbeidet flyte godt, og det vil være lett å få gjort nye oppdrag på jevnlig basis.
En annen åpenbar fordel med direkte kontakt er at du slipper å betale for mellomleddets avanse. Hele betalingen vil gå til å sikre at oversetteren kan ta seg tid til å gjøre en god jobb. I prisen du betaler et byrå, er det ikke uvanlig at de tar et påslag på X prosent av det de betaler oversetteren.
Enkeltoversettere har ofte gode nettverk av kollegaer og personlige erfaringer med hvilke andre oversettere (for eksempel fra andre språk) som er dyktige. Å bygge opp en relasjon til en enkeltoversetter kan altså gi deg gode anbefalinger om andre oversettere.
Bruk litt tid på å finne riktig oversetter
Oversetterfeltet kan virke uoversiktlig ved første øyekast. Hvordan finner du riktig person til jobben? Generelt er det lurt å se på en kombinasjon av formelle kvalifikasjoner og erfaring. Prøv å finne en oversetter som har formell utdanning eller andre kvalifikasjoner i språket du skal ha oversatt fra og/eller til, eller som har en fagkompetanse i det fagfeltet teksten din handler om.
Be gjerne oversetteren om å fortelle om erfaringen sin – både generelt og med lignende teksttyper som ditt materiell – men vær oppmerksom på at spesifikke oppdrag og oppdragsgivere kan være underlagt taushetsplikt. Hvis oversetteren har nettsider eller andre skriftlige produkter som er publisert på nettet, kan du danne deg et bilde av hans eller hennes skriftlige formuleringsevne og rettskrivingskunnskap – hvis du kan det aktuelle språket.
Vi anbefaler deg å finne en oversetter som har målspråket som morsmål, eller som har det som sitt primære språk. Skal du ha en tekst oversatt fra spansk til norsk, anbefaler vi altså å bruke en person som har norsk som morsmål, eller som har brukt norsk jevnlig over mange år.
Husk at kvalitet koster
Det kan være fristende å for eksempel hente inn tre pristilbud på en oversettelse og velge det billigste. Vi vil råde deg til å prioritere høy kvalitet foran lav pris. Kvalitet og pris henger nøye sammen i denne bransjen, og kjøper du en for billig tjeneste, kan du ende opp med så lav kvalitet at du risikerer å måtte få jobben gjort på nytt av en annen aktør.
Oversettelse er et svært spesialisert fagfelt som krever at utøveren har en rekke egenskaper på plass samtidig. Det krever for eksempel både høy grad av språkkunnskap, faglig ekspertise og gode evner til informasjonssøk. En dyktig oversetter har også god sans for kulturelle forskjeller og tekstens stil og tone. I tillegg er det viktig at vedkommende har gode rettskrivingsevner i målspråket. Det er mange språkbrukere som kan huke av på ett eller to av disse kravene, men langt færre som kan huke av på alle.
Gode oversettelser koster penger fordi det er få som kan gjøre dem, og fordi det tar tid å få et godt resultat.
Fortell om oppdraget og teksten
Det skjer ikke så sjelden at oversettere får tilsendt et oppdrag uten noen form for informasjon utover selve teksten som skal oversettes. Kjernen i oversettelseshåndverket er at det finnes et utall valgmuligheter for nesten hver eneste formulering i teksten, og hva som er riktig valg, er blant annet avhengig av hva oversettelsen skal brukes til, hvem som skal lese den, og i hvilket medium den skal publiseres.
Det er lurt å gi oversetteren en del informasjon om hva det er han eller hun får tilsendt. Er det en brukerhåndbok med mange bilder, eller er det et manus som først og fremst skal fungere i muntlig form? Er teksten myntet på fagfolk, eller er det viktigst at den er forståelig for folk uten forhåndskunnskap? Når vi vet mer om dette, kan vi tilpasse stil og tone og sørge for at teksten treffer målgruppa.
Gi også en tydelig beskrivelse av språk og målform/språkvariant, hva slags emne det er snakk om, og om du ønsker at teksten skal tilpasses/lokaliseres til for eksempel et norsk publikum.
Del relevant terminologi og referansemateriale
Det vil være nyttig for oversetteren å få tilgang til en del materiell om tekstens fagområde, og det vil sannsynligvis gjøre resultatet bedre. Jo mer fagspesifikk teksten er, desto viktigere vil det være at oversetteren får tilgang til alle terminologiressurser dere måtte ha. Dette kan for eksempel være interne termlister eller ordforklaringer eller dokumenter dere har fått oversatt tidligere, slik at dere har liggende både originalen og oversettelsen. Hvis dere har egne fastsatte termvalg som det er viktig å ta hensyn til i oversettelsen, er det også viktig at oversetteren får tilsendt en oversikt.
Det er også lurt å sende med referansemateriale. Dette kan for eksempel være beskrivelser av lignende produkter, lenker til relevante nettsider, generell informasjon om bedriften (årsrapporter, brosjyrer osv.). Tenk gjennom hvilket skriftlig materiell dere har som kan være til nytte i den aktuelle oversettelsen, og beskriv gjerne hva som kan være nyttig i hvilken sammenheng, når du sender det til oversetteren.
Oppgi gjerne også kontaktinformasjonen til den i bedriften som har mest fagkunnskap om det området oversettelsen gjelder, slik at oversetteren kan ta kontakt hvis han eller hun har tekniske spørsmål eller terminologispørsmål.
Tenk gjennom hvilket filformat du sender fra deg
Det er best for oversetteren (og billigst for deg som kunde) hvis du kan levere kildeteksten i et vanlig og redigerbart format. De minst kurante filene å få er gjerne skannede dokumenter av dårlig kvalitet, «låste» filer i formater som PDF og filer i lite brukte filformater som krever spesialprogramvare.
I tillegg er det lurt å levere teksten i et format som gir deg så lite etterarbeid som mulig. Mange grafiske produkter – for eksempel brosjyrer, kataloger og årsrapporter – blir brukket om i Adobe InDesign, og da vil det være enklere for oversetteren å få det opprinnelige Word-manuset eller en IDML-fil fra InDesign enn den ferdig satte PDF-filen.
Hvis det er nettsider du skal ha oversatt, bør du bruke det aktuelle publiseringssystemets funksjoner for å trekke ut tekst til oversettelse og senere importere den oversatte teksten. Avskrift fra skjermbilder fungerer for eksempel svært dårlig for oversetteren og gir vesentlig økte utgifter for deg som kunde.
Ta deg tid til å få et godt resultat
Planlegg slik at oversetteren får godt med tid til oversetteren. Uttrykket «hastverk er lastverk» gjelder i høyeste grad for oversettelser, og kvaliteten på produktet blir gjerne skadelidende hvis du gir oversetteren får for lite tid. Hvis oversetteren har tid nok til at ord og uttrykk får «modnes» litt, er det det beste.
En god arbeidsflyt kan være at oversetteren lager et ferdig utkast som han eller hun returnerer til deg sammen med en del kommentarer og spørsmål om terminologi og formuleringer. Så leser du eller en fagekspert hos dere gjennom, svarer på spørsmålene og redigerer inn eventuelle justeringer – helst med sporede endringer. Deretter går teksten tilbake til oversetteren for en siste gjennomgang. Dette sikrer godt eierskap hos begge parter, og det bidrar til et godt gjennomarbeidet resultat.
Alt dette kan være mye å holde styr på, men det de fleste rådene ovenfor har til felles, er at de handler om å gi oversetteren best mulig forutsetninger til å levere et godt produkt – og det er i alles interesse!